En guide til Ambolter og Smiverktøy

Dette er en enkel introduksjon til smedens verktøy, fra ambolter og stolpestikker til hammere og senker. Nederst finner du info rundt kjøp og salg av smiverktøy, og hva som er lurt å se etter. Du finner mer utdypende informasjon og historie i boka Smedens Kunst.

ambolt

En ambolt kan være så mangt. I starten kan en ambolt se ut som en litt tilfeldig klump med jern, men det veldig mye tankearbeid som ligger bak utformingen av ambolter solgt til yrkessmeder. En hovslager vil gjerne ha en annen form på ambolten enn en blikkenslager, og en grovsmed vil gjerne ha en annen fasong igjen enn en vognsmed eller skipssmed. Alt avhengig av jobben de skulle gjøre og hvilke prosesser som de gjorde oftest.

Når det er sagt, så har de fleste ambolter gjerne en del ting til felles. En bane å slå på, et horn eller to for å forme og bøye jern over, et firkanthull for å holde verktøy og et lokkehul for å smi hull (lokke) i jern. I tillegg kan noen ambolter, gjerne av den mindre typen, ha en pigg under for å feste den i en stubbe. Men de aller fleste ambolter er flate i bunnen og står enten på en stabbe i tre, eller et stativ i metall. Noen ganger kan stativet være fylt med sand, andre ganger er det bare en bukk med tre bein.

Ambolter kommer i mange forskjellige størrelser. Det er i utgangspunktet ingen fordeler ved å ha en stor ambolt, annet enn at det er enklere å smi store ting på den. Stor er selvfølgelig også et ganske relativt begrep, og vekt er bare en del av regnestykket om hva som gjør en ambolt stor. En annen del er hvor brei banen på ambolten er, og hvor lang den er fra horn til horn. Personlig liker jeg ambolter som har en bane som er ca 10 cm bred, og gjerne rundt 50 kg. Jeg har flere ambolter som er støtte og mye tyngre, og de er ypperlige til sitt bruk, men hvis du må flytte rundt på ambolten ofte går du fort lei hvis ambolten er særdeles tung.

Muligens det eneste argumentet for hvorfor du vil ha en stor ambolt (utover at det selvfølgelig er skikkelig kult) er at den tåler mer juling. Smir du kun som hobby vil du nok aldri klare å slite ut en ambolt, uansett hvor liten den er og hvor ofte du slår feil. Jobber du derimot med å smi ankre og skipskjøl for hånd på fulltid med et lag med oppslagere som svinger slegge for deg, ja da står ting litt annerledes. Det eneste du trenger er masse under hammeren når du smir. Om det er en liten ambolt på en kjempe tung stabbe, eller en stor og tung ambolt på en lett stabbe, så vil fysikken være akkurat den samme, gitt at de er festet godt sammen.

Ambolter blir gjerne laget på to forskjellige måter. Enten støpt eller smidd. Støpte ambolter begynte først å bli vanlig etter den industrielle revolusjon da støpeteknikken ble god nok. Før det var så godt som alle ambolter i Europa smidd, men det var kun de minste amboltene som var smidd i ett stykke. Som oftest ble amboltene laget ved at de forskjellige delene ble smidd hver for seg, og så sveiset sammen i essa på hovedkroppen. Mange ambolter har påsveiset bane i stål, inkludert en del støpte ambolter! Et ting du kan se etter som gir et hint om produksjonen er muse-/manøvreringshull, sveiselinjer og støpelinjer.

Muse-/manøvreringshull finner du gjerne under hornene på ambolten, og det var ofte også i bunnen og i toppen av ambolten. Det hullet i toppen ble gjerne dekket til når de sveiset på bane i stål, eller ved sette i en plugg og sveise den fast. Disse hullene ble brukt sammen med solide jernstenger for å løfte og manøvrere ambolten mens den ble smidd, istedenfor å bruke tenger. Noen støpte ambolter har også musehull, så det er ikke et 100% sikkert tegn på at ambolten er smidd. Det som gjerne er en god indikator på en smidd ambolt er sveiselinjer. Dette er der hvor de ulike delene av ambolten (horn, føtter, bane etc) ble sveiset på kroppen. Gjerne kan du se at det er linjer i metallet der det har blitt lappet over hverandre. Noen ganger kan det være en kant du kan få tak i med neglen, og er det gjort en skikkelig dårlig jobb kan det være søkk, skår eller en veldig porøs overflate der det har blitt sveiset sammen.

Så godt som alle støpte ambolter har en støpelinje fra der de to halvdelene av støpeformen møttes og litt jern fløt ut imellom. Denne linjen er gjerne enklest å se på kroppen og foten av ambolten, midt under hornet. Noen ganger ble støpelinjen slipt ned, men da kan du gjerne se slipemerkene.

I listen under her ser du eksempler på ulike ambolter produsert på forskjellige måter og til forskjellig bruk.

Ulike typer ambolter

Stolpestikke

Storebroren til de vanlige skruestikkene er en stolpestikke. Gjerne bygd mye grovere, og med et bein som går ned mot bakken for å avlaste ved slag. Det finnes enkle og mer avanserte stolpestikker, men i hovedsak snakker vi om at en stolpestikke består av et fast bein og et bevegelig bein med kjever, skrue med skrukasse og håndtak, fjør, og festebrakket. Mange amerikanske stolpestikker kan gjerne kjennes igjen ved at de har en liten plate i bunnen som den bevegelige kjeven er festet til, mens mange europeiske stolpstikker gjerne har mye større sideplater. Fordelen med større sideplater er at de er med og stiver opp stolpestikken litt mer sideveis. Det kan være en fordel for eksempel når du skal vri større emner, eller påfører annen kraft sideveis.

finnes i alle slags størrelser. Fra med et gjenget stag for å skru fast i arbeidsbenken, til store beist som kan smis på med slegge. Noe stikker har et veldig langt bein, så de kan monteres høyt for detaljarbeid eller filing, men andre er veldig korte så de kan monteres lavt og bli smidd på.

Tips til Kjøp og Salg

Ambolt

En ambolt er kun en klump med jern. Ja, det er en veldig stilig klump, men fremdeles bare jern. Enten du skal selge eller kjøpe, er det greit å se litt på hva du har foran deg. Det første som er greit å finne ut er hva den veier. Deretter er noen enkle mål greit å ha, bredde på banen, lengde fra horn til horn og høyde. Deretter kan vi begynne å se på tilstanden. Er det knekt av noen deler er det selvfølgelig minus. Det skjer heldigvis ikke ofte, men om det er en svakhet i ambolten, enten fra sveisingen eller støpeprosessen, så kan horn eller firkanthull sprekke og knekke av. Selv styrer jeg helst unna de amboltene som har mistet deler. Er det først en svakhet så kan det fort være to, eller flere.

Derimot synes jeg selv at en ambolt godt være litt sliten og ha avrunda hjørner, men den bør ikke være slått i filler. Et par ting som er verdt å se over er om det er noen synlige sprekker, har det blitt slått av store skår av banen, og har ambolten en jevn klang over det hele. Slå lett med en liten hammer flere steder på ambolten og du vil helst høre at klangen endrer seg jevnt. Er det brått et parti med helt annen klang, eller en veldig hul lyd er det gjerne tegn på svakheter i ambolten.

Hva er ambolten laget av? For min del er det stort sett noe jeg ikke har pleid å henge meg så veldig opp i. Det er tross alt en klump med jern/stål. Det jeg derimot pleier å sjekke er hvorvidt det er lett å lage merker i banen. Er banen myk, slik som på mange billige ambolter fra Kina, vil den fort bli slitt, du vil å mye merker og en grov overflate på ambolten, som vil legge igjen avtrykk på alt du smir. En myk ambolt vil fremdeles fungere, den trenger tross alt bare å være hardere enn det varme jernet du smir på, men hver gang du bommer eller smir på et emne som er litt for kaldt vil det sette spor i ambolten.

Myten om at det er nødvendig med god rekyl i en ambolt stammer fra plyndring av skraphauger etter andre verdenskrig. Skarer med menige ble sendt ut med en kulelagerkule hver, og bedt om å teste rekylen på banen av amboltene de fant. Var det god rekyl var ambolten i stål, og gjerne herdet, mens var rekylen dårlig var ambolten gjerne dårlig, eller hadde blitt skadet i brann, og du ville ofte se at kula laget merke.

Det finnes veldig mange produsenter av ambolter som var, og er, anerkjente for sin kvalitet. Dette er heller ikke noe jeg pleier å henge meg veldig opp i, men det er selvfølgelig et pluss om det er et gjenkjennelig navn eller merke. Södefors, Kohlswa, Peddinghaus, Mousehole, Peter Wright, Fisher Norris, Hay Budden, for å nevne noen veldig få. Vi hadde også noen amboltprodusenter her på berget en gang i tiden, blant annet Stavanger Stål skal ha produsert et godt antall ambolter. De aller fleste ambolter som ble produsert i stor skala ble gjerne preget på en eller annen måte med logo, serienr, årstall og vekt.

Det blir fremdeles produsert nye ambolter. Prisen på disse kan fort være 150-200 kr pr kg. Har du budsjettet til det, kan det å kjøpe en helt ny ambolt være en god forsikring på at du får god kvalitet og et verktøy som med litt omtanke vil vare i flere generasjoner. Når det gjelder brukte ambolter vil verdi alltid være det noen er villig til å gi for den, verken mer eller mindre. Mitt budsjett for ambolter er gjerne 2000-4000 kr for en ambolt på 50-80 kg. Avhengig av tilstand og alt slikt som allerede er beskrevet. Den dyreste ambolten jeg har kjøpt var en veldig spesiell ambolt på 130 kg, med to horn, stukefot og sidehylle. Den ga jeg 6000 kr for, inkludert frakt Oslo-Bergen, og er i dag min faste sliter.

Under arbeid! Jeg skal legge til flere bilder og skrive mer når jeg får tid igjen.
Håper dette er et fint lite sted å starte.