Fra tidlig av har min mor mest beskrevet meg som polarisert-nerd. Gjennom hele min oppvekst har jeg enten gjemt meg bort inne på gutterommet med pcen, eller så har jeg dratt til skogs og nærmest forsvunnet av kartet. I det minste frem til jeg gikk tom for mat. Fremdeles lever jeg det livet, nerder når jeg kan og løper til skogs eller ned på verkstedet så ofte som mulig i mellom. Bilder, jeg tar også en del bilder. Enten bare for moroskyld, eller for å dokumentere hva jeg gjør. Livet, reise, eventyr og slike ting. 

La oss nå skru ting litt tilbake. Jeg har drevet med karate siden jeg var 6 år gammel. Det begynner å bli en stund. Av andre aktiviteter så bedrev jeg friidrett i noen år. Gjorde aldri noe bra der, uten om å sette norgesrekord i stavsprang for 10-åringer. Da på 160 cm. Spilte sjakk i noen år, og som mange av dere sikkert har skjønt, vært speider og speiderleder i drøye ti år nå. Begynte å jobbe ved å gå med avisa da jeg var 13. Etterfulgt av å jobbe på Army Shop i Ski. Så, lur som jeg var, reiste jeg til Japan som utvekslingselev. Dette var da i 2009. Etter det var det en del småjobber før jeg begynte på Ski Kinosenter. På videregående gikk det i Media og Kommunikasjon på Drømtorp, lett krydret med studiespesialisering samtidig for å ta igjen året som forsvant i Japan. Forsvarte! Eller Forsvaret, som det egentlig skrives. Verneplikten ble avtjent på Sessvollmoen, først på Befalsskole. Deretter som redaktør på Sluttstykket, leiravisa for Sessvollmoen, og som Presse- og Informasjonsassistent. Etter tiden i Forsvaret bar det opp til Dovre for å gå på Smedlinja på Hjerleid Skole og Håndverkssenter. Det er nok en pen liten underdrivelse å si jeg ble hektet, men det var mangel på lærlingplasser da jeg var ferdig på skolen. Etter å ha tenkt meg om i flere sekunder begynte jeg for meg selv. Nå bosatt meg i Drøbak og blitt fast inventar i Smia på Follo Museum. Mye bråk og god stemning kan jeg fortelle med en gang.

Resten?

Det er en historie som fremdeles ikke er ferdig...

--Rasmus

Mai, 2020