Contact Us

Use the form on the right to contact us.

You can edit the text in this area, and change where the contact form on the right submits to, by entering edit mode using the modes on the bottom right. 

Belsjøveien 17
1443, Drøbak
Norway

45415704

» Blogg

Ganske mye forskjellige ting. Til ymse regelmessige tider.

Filtering by Category: Uncategorized

Kunsten å Drepe Rammer

Rasmus Loen Steensgaard

Ditt liv

Når jeg ble født fikk jeg ski på beina, manus i hånda og beskjed om å leve livet slik nordmenn flest gjorde det. Dere som kjenner meg vet hva jeg svarte. Først skrek jeg, så døde jeg littegrann, så prøvde jeg å skrike igjen når jeg ikke var så død lengre. Deretter nektet jeg å lese manuset, kastet det og løp til skogs ved første anledning. Og slik har det vært helt siden da. Jeg er blant de som nekter å la meg rammes inn i et tradisjonelt A4-liv. Jeg søker etter det alternative, det merkelige og det som folk flest ikke legger merke til. For hva gjør du gjennom hele livet ditt? Du prøver å passe inn, du prøver å leve opp til alle forventningene folk har til mennesker som deg. Du prøver å gjøre akkurat som du tror de vil at du skal være. Slik at alle lever i en fantastisk, idyllisk verden der alle streber etter harmoni og yter innenfor sine rammer. Nei, det skal ikke være lett. Det er riktig nok noen av oss som får livets manus slengt etter oss, vi ser på det og tenker: "Dette stemmer ikke, slik er ikke jeg, slik er ikke verden". Noen av oss klarer å si ifra, klarer å bryte lenker og løpe mot strømmen til det vi vil og det vi ønsker.

Jeg sier ikke at du MÅ bryte løs, du MÅ ikke kjempe for din rett til å feste hele dagen, du MÅ ikke handle på være minste lille impuls apen på ryggen skriker til deg. Det jeg sier er at jeg lever ikke det samme livet som du gjør. Jeg våkner ikke hver dag, heller i meg en kanne kaffe mens jeg snøvler meg bort til kontoret før jeg 40 år senere snubler hjem igjen. Adskillig gråere i håret og med en flott gullklokke som takk for mange timer kastet bort på meningsløse papirer som har som eneste formål å gjøre rike mennesker rikere og feite mennesker enda feitere. Når jeg våkner, så har jeg alltid en tanke, en idé i hodet. Det jeg bruker dagen min på er å finne en måte å gjøre den tanken, den idéen til virkelighet. Kan jeg gjennomføre det i dag? Må jeg vente en uke, en måned, et år?

Jeg drømmer om mye rart, men ingen av mine drømmer inneholder en kontorpult, en ramme eller en stabel A4-ark. Med mindre det også inneholder nakne damer eller eksplosiver så klart.

Det er riktig nok ikke bare trist og leit og synd på dere som lever A4-livet deres. For det er kun når det ikke er behov for meg i de vanlige rammene i samfunnet at jeg kan gjøre det jeg gjør, og leve ut de drømmene jeg har. Jeg vet ikke hvor mange nitriste kontorrotter som skal til for at en person kan leve en drøm, men jeg vet at jeg er evig takknemlig for at jeg ikke må gjøre den jobben. Verden trenger grøftegravere, søppeltømmere, advokater og andre rotter for å gå rundt. Jeg hyller dere som er tilfreds med livet under manusets tyngende forventninger!

Jeg drømmer, drømmer du?

Den dagen jeg fjernet spam!

Rasmus Loen Steensgaard

Internett er en fantastisk liten sak på nette 50 gram. Jordbær tung altså! Skulle du ikke riktig nok ønske at du kunne styre det? Du vet kontrollere hele internettet? Det hadde vært saker det. For om jeg hadde kontrollert internettet, så hadde du kunnet selge hjertesorgen din på Finn.no. Ta pengene og kjøp en telefonkatalog til et land du aldri har vært i. Så er det bare å ringe folk tilfeldig til du finner noen som flørter veldig godt på et språk du ikke kan.

Om jeg styrte internettet, så kan du kartlegge kjærestens følelser. Hold til venstre ved gretten, høyre ved opptatt. U-sving ved stillebehandling, hele veien tilbake til tungekyssing og gooood kjærlighet. Du kan navigere og forstå hver eneste følelsesmessige overgang.

Noen ganger er jeg flat som en stekepanne, men fortsetter å strekke flere mil i alle retninger. Om jeg styrte internettet, så ville Spotify, Facebook og Finn være en og samme nettside. På den måten kan du høre på stilig musikk, mens du later som at du ser etter en jobb, mens du i virkeligheten snakker med vennene dine. Søren heller! Om jeg styrte internettet, så kan du sende epost til de døde.

De vil ikke sende epost tilbake ...

men du vil få et automatisk svar. Deres navn i din innboks. Det er jo det du ville uansett. Meldingen vil si:

Hei, det er meg ... Jeg savner deg! Hør, du kommer til å forstå, det å være død er grumt, NÅ! Gå tilbake til å oppdra unger og spre fred og krev inn godteri.

Om jeg designet internettet, ville barndom.no vært en videoloop. Av en gutt i en snøhaug, med et tresverd og en snøball som roper: JEG ER KONGEN AV HEBEKK! JEG ER KONGEN AV HEBEKK! JEG ER KONGEN AV HEBEKK!

Nå heng med ok? Bestemor.no vil være en liste over kakeoppskrifter og kjerringråd. Som linker til Godegamlefar.no som er bestefar. Den fører videre til Slitenveteranavenskogskar.no som har et vedlegg med Småslitengammaltante.no som videre sender alt til mamma.no. Der laster hun ned, "Gutten i Snøhaugen. Kongen av Hebekk" . Som vokser opp til å bli. Meg. Han som ofte går for langt. Så om jeg var herskeren av internettet, så ville jeg fremdeles hadde vært dødelig, eller?

Men på det tidspunktet, ville jeg allerede ha det beste lånet, og den mest forstørrede penis. Så, jeg vil forby spam, første dag på jobben. Jeg ville ikke trengt det! Jeg ville vært en form for internett geni, og jeg? Skulle gjerne ha oppgradert, til guddom. Kanskje uten videre, så var jeg trådløs!

Kanskje Google ville ansatt meg, jeg kunne fyke gjennom servere og brannmurer som et virus. Til hele det store internettet var like klokt, og vilt og organisert, som jeg synes at et moderne mirakel, skråstrek, orakel kan være. Åjaaaaddaaaa, du skulle vist. Bare hvor stilig og ikke-pc din Mac eller PC ville vært når jeg kjører heftigesakersupergud.no

Jeg gjetter på at det er som livet, ikke om du kan, men vil du? Vi kan påvirke påvirkningen. Vi kan gjøre hallelujah til nasjonalsangen til cyberspace. Hver heldige gang vi logger på.

Du ber ingen bønn, du skriver ingen salmer, du sier ikke "ooommmhhh". Du, ganske enkelt, sender en velsignet epost, til hvemdunåenntenkerpå krøllalfa daddleadadadaadaadiddle-la-daddle-la-daddle-la-da daddleda.no

Bartelønn

Rasmus Loen Steensgaard

Ingen ting er som et tegn på tillit for å begynne å stole på noen. Opp gjennom tidene har det vært mange måter å skaffe seg tillit på, med penger som en definitiv vinner i popularitet. Du kan gå i dress, med sikre skritt og hodet høyt hevet med et smil om munnen. Du kan være morsom og hjelpsom. Alt dette er noe som gjør at folk vil like deg litt mer og dermed er i stand til å stole på deg.  Min personlige favoritt er riktig nok noe helt annet. Gro en bart. Det kan være en barndom tidlig arret av å se det gamle førerkorte til min far som snakker (70-tallet og en hårvekst som kunne gjort en skitten trønder med hvit varebil og smågodt i lomma til skam). Uansett, det er registrert flere tilfeller hvor bart har hjulpet folk i yrket sitt, eller vært direkte påbudt ved lov.  Pornobransjen ekskludert. Før første verdenskrig kunne alle britiske soldater bli arrester og satt i fengsel om de barberte overleppa. I India fremdeles, får du faktisk bart-tillegg for å anlegge bart. I begge tilfeller grunnes det hele med akkurat det jeg snakker om. Folk med bart virker mer troverdige, mer samarbeidsvillige og har enklere for å engasjere seg i samfunnet. Av åpenbare grunner, så gjelder ikke dette i Trønderlag. Tror jeg.

Forvarmet Hygge

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_0410

Det var en gang en slik en som ikke kunne være to. Hun var så seig og høflig, at ingen ante hvor hun kunne bo. Det rimte, god start. Det er riktig nok noe litt mer som er rart. Det er det at folk flest er så kalde. Nå skal ikke du komme her å si at det er jeg som er så sabla varm. Det er alle andre som er kalde! Noen ganger virker det som om det ikke er annet enn ispinner som vandrer rundt som noen skranglebøtter der de hakker tenner og skjelver som ospeløv i sterk nordavind fra alle kanter. Folk er merkelige. Personlig så foretrekker jeg å forvarme bekjentskapet mitt i smia før vi begynner på praten, kosen, ølen og de andre kjekke tingene. For du skjønner det, mennesker er som stål, de trenger bare litt god varme og et skikkelig slag i toppen, så er de plutselig veldig medgjørlige. Sier brått ja til all ting gjør de! Så klart, slikt gjør man ikke med jenter. De kaldeste av de kalde. Kommer alltid snikende med kalde føtter og kalde hender og kalde andre ting som de sniker opp på de merkeligste steder på søken etter mer varme. Nesten vampyrisk er noen av dem. Fæle saker. Problemet med forvarming av jenter er at du må gjøre som omeletten. Du må bruke svak varme og god tid for best resultat. Skynder du deg for mye så blir det bare svidd og søl og styr og ståk. Bruker du for lang tid, så blir det aldri ordentlig varmt, og hyggen drar på ferie til Bahamas istedet. Sitter der å koser seg med paraplydrinken sin og stirrer på kokosnøtter ... Jævla hygge.

Om du også ønsker å forvarme dine gjester, men mangler smie. Fortvil ikke! Start med en dram og en saftig gløgg med mye humor i. Så skal du se at kvelden blir reddet, selv i disse triste høstdager.

Beauforts Vinskala

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_6772

           Styrke Virkning

  1. Gulvet er flatt.
  2. Humøret øker, underkjeven begynner å jobbe, antydning til bølger i håret.
  3. Antydning til smil i munnvikene, gulvet fremdeles flatt.
  4. Litt sjøgang på gulvet, flere og flere pene jenter i lokalet. Driks forekommer, høylydt tale likeså.
  5. Markant sjøgange oppstår, nå også ved bordene, mindre gjenstander velter eller faller ned. Dristighet og klåing på damer forekommer.
  6. Sikten nedsettes. Navigasjon fungerer utilfredsstillende. Humper og daler forekommer på gulvet. Driks florerer. Talemengden øker - ordforrådet avtar. Større dristighet overfor damer, som etterhvert begynner å bli overordentlig pene. Møringer begynner å snakke.
  7. Sikt dårlig. Orienteringsevnen avtar. Større bølger og problemer med å holde kursen. Gamle vitser sies om igjen. Alt blir morsomt. Små ødeleggelser som knuste glass forekommer. Verdensproblemer løses. Potensen avtar. Svake spyr.
  8. Sikten ytterligere nedsatt. Navigasjonen ute av funksjon. Stadige kollisjoner. Flere glass går i dørken. Stoler veltes. Problemet med Midt-Østen løses. Stumtjeneren får driks
  9. Sikt nær null. Styring ute av funksjon. Taleevnen sterkt nedsatt. Glass kastes igjennom luften. Bord veltes. Mange spyr i krokene. Møringer snakker uhemmet. Politiet ankommer.
  10. Umulig å finne toalettet. Dette etableres lokalt. Mye slåssing med knuste flasker. Bergensere begynner å synge. Tenner slås ut. Reproduksjon forekommer. Møringer smiler. Begivenheter noteres ikke i bevisstheten.
  11. Gulvet ruller stygt, Svært vanskelig å holde seg oppreist. Stolene flyr igjennom luften. Faste bord rives ned. Utkasterne kastes ut. Stadige brudd på neseben og menneskerettighetene. Mye spy. Potensen så godt som borte.
  12. Umulig å holde seg oppreist. Dårlig festet gjenstander rives løs. Lamper rives ned. Vinduer slås ut og dører slås inn. Mye blod på veggene og gulvet. Møringer ler. Politiet forsvinner.
  13. Større gjenstander driver i luften. Store ødeleggelser. Radiatorer rives av veggen og kastes igjennom allerede knuste vinduer. Bevisstløshet forekommer. Ankomst av mer politi bagatelliseres. Benbrudd ustyrlig morsomt. Hysterisk latter mellom oppkastbygene. Spontaninstallasjon av trapp forekommer. Alt inventar ødelegges.

 

Der det er ganske fullt

Rasmus Loen Steensgaard

Du skulle bare sett og vist alt det jeg ser og vet. Du skulle nesten tro at du kunne vært noe. Hadde ikke jeg stått her i dag. Men jeg står og du er ikke. For det var kun en av oss som kunne seire. Så klart var det meg. Så klart var det jeg som var, er og fortsatt skal bli. Så klart. Helt klart. Krystall klart. For var det ikke jeg som en gang kunne være alt det du skulle ha blitt? Var det ikke jeg som fortsetter å bli, det du en gang var? Kunne ikke du vært bedre? Kunne ikke du ha spart meg for alt dette? Denne djevelskapen. Dette monstret. Dette jeg'et, jeg har blitt. Det du'et du var, var så mye bedre. Så mye større. Så flott. Så sterk. Så barsk. Slik det en gang var ...

En gang i blant så ønsker jeg meg en annen. En til. En som du ikke ble. Den du skulle ha blitt.

Det kunne ha vært flott det. Det kunne ha vært storslagent. Det kunne ha briljert slik som bare ekte stjerner kan. Slik en fyrstikk brenner som tusen soler i et mørkt kott. Et kott under trappen, der skygger og edderkopper rår.

Nå er det bare meg igjen. Jeg lengter etter det grønne. Jeg lengter etter det som sier svoss. Det som sier sviss. Det som kiler mellom tærne og det som skvulper når jeg går.

Men ...

Det er nå slik det er. Det er ikke det beste. Det er ikke det greieste. Det er ikke noen av dette. For alt er inne i mitt hode, og her er det ganske fullt.

Døde hvitøyne

Rasmus Loen Steensgaard

Dante Alighieri

Det å være trøtt er trøtte saker. Virkelig trøtt, så trøtt at trøtt er trøtt som trøtt kan trøtte mest. Skjønner? Så trøtt at det som skulle være ikke ble slik det var, og slettes ikke slik det burde ha blitt. Dermed så får det bare være slik det en gang var, og fortsette med det. Akkurat som negeren. Neimen, fysh da. Sulten er også ganske ille. Nesten som en eskimo. Ikke? Nei, jeg skjønte heller ikke hvorfor det var noe morsomt. Underlige saker. Forunderlige saker. Snodigemerkeligebesynderlige og bittelittegrannehest. Hest? Ja, hest. Best på maten eller tre mil unna. Ikke i møtende gallop. Slettes ikke når de fester blikken i en Micra. Steiler på. Sjekker seg for jentene. Tar på solbriller. Hopper. Passerer Micra. Tar med seg antenne.

Jeg vil en hvilken som helst annen dag velge å stirre døden i hvitøyet i form av en gammal mysende dame i alle kjørebaner som tørker snørra på rattet. Det er en rullende, og til dels hikkende, hermetikk fabrikk som bare venter på en implosjon.

Og du vet hva de sier; Ikke pusser tenner på en aligator med tunga først.

Boksen med det rare i

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_8771

Det var en dag som var nesten akkurat som alle andre dager, med et unntak. Det var natt, og slett ikke som noen dag i det hele tatt. Starten på denne dagen som egentlig var en natt var nokså underlig, for det første, var det ingen som skjønte hva som skjedde. For det andre, så er ikke det helt sant. Det var en som skjønte hva som stå på, det var han som fikk en boks. En boks, som for hver gang han åpnet den tilbød noe nytt og spennende. Noe utrolig og fantastisk. Noe ... underlig og litt magisk. Hver dag åpnet han denne boksen. Jevnt og trutt leverte den overraskelser og underverker i en hendig liten pakke. Det var mye misunnelse ute å gikk. For det meste gikk misunnelsen i skogkanten, men en gang i blant viste den sitt stygge tryne i vinduet. Der freste og siklet den, mens forbannelsene lå tykt i luften. For alle ville ha denne boksen med det rare i. Tiden gikk, en gang i blant dukket det opp ting som var kjedelige. Eller, mer riktig, ble oppfattet som kjedelige. Litt fantasiløse, litt grå. Til alle dere blinde som leser dette, bare forestill dere fargene på en tung tordensky. Heretter gikk ting i en humpete motsatt oppoverbakke. En gang så var det ikke lengre noe i boksen, når han åpnet den. Så, enda en gang. Og enda en. Til slutt, var det oftere en tom boks i hendene, enn godsaker. Før det sluttet å dukke opp overraskelser fullstendig.

Så da spør jeg deg, hvor ofte vil du åpne en tom boks, i håp om at det på magisk vis, skal dukke opp et lite glimt av noe utrolig der?

PS. Metaforen er: Boksen er kjærlighet.

Den tiden som var

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_1085

Jeg husker i gamle dager jeg. Den gangen jeg ikke var så gammel i det hele tatt. Det var tider det. Før detta "internettgreiene", detta fjesbok fjaset og alle denna kvitringen på tvitter. Da var det ikke bare bare å svare når en av dine nærmste slengte en poke i din retning. Neida. Det var da man løp til skogs, fant det lengste pinnen/treet man klarte å røske med seg. Beinfløy over til der kameraten drev å lusket rundt på soverommet sitt (mange ville kalt det "hjemme". Jeg er ikke mange. Jeg er en). For så å håpe på at de hadde vinduet åpent så du kunne slenge nevnt busk i ansiktet på dem mens de minst ante det. Det var tider det. Det var på den tiden hvor alle utlendinger kom fra "Sørafor", hvor nå enn det ligger. Det var da de grupperte seg sammen i små hi. Gjerne kalt "kebabsjapper". Jeg trodde selv riktig nok aldri på slikt tøv. Svarte mennesker? PFFT!... Sikker bare Spøkelseskladden uten laken. Og disse gulingene, disse asiatene. Sikkert bare folk som spiste for mange gullrøtter som barn. Eller svelget en sånn gul markeringstusj. De brenner forresten ganske bra. Spritbaserte vet du. Bare ... ikke drikk dem. Tro meg. Om du er heldig så vil du bare se ut som om du akkurat har slikket på historiens mest homofile slikkepinne. Umh... HYSH!

Forresten, har jeg noen gang fortalt om godteributikken som ble anmeldt for bamsemomsunndragelse?

Worklogg: Transylvania-hylle – Resultatet

Rasmus Loen Steensgaard

Kort fortalt: Vi prøver igjen neste år. Det var en hard med brutal vurdering som måtte tas når hylla under oppsett begynte å finne på egne vinkler å stå i, og hadde noen nagler som begynte å gå litt på egne veier... Det til tross, neste år så prøver vi igjen, men da med noe som ikke er sammenleggbart og inneholder noen liter mer med stabilitet.

(Hylla er kjempe fint, det stemmer. Har bare litt... problem med å være stabil. - A.)

Neshorninfanteriet og side prosjekter

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_6105

Dette kommer kanskje frem som litt merkelig. Vel, når jeg tenker over det, så er vel det meste jeg skriver litt i den merkelige enden av spekteret. Likefullt, her kommer det noe skriblerier. Greit nok at moskus ikke har var en naturlig innbygger i Norge før tredve-tallet, men om nå apokalypsen skulle inntreffe. Vi blir kastet tilbake til en mørk og dyster middelalder hvor det eneste lyspunktet er en og annen sliten oljelampe. Da må jo moskusen bli ideell til bruk i krig vinterstid. Jeg sier vinterstid, for i alle temperaturer over 20 blå, har moskus dødd av overoppheting. Uansett, se for deg rekke på rekke med pansrede moskus med køllesvingene (perverse jævel), pelskledd jævel, høy på mjød og fluesopp ridende på toppen. Moskus, et dyr som lett kan løpe i 60 km/t i ulendterreng, veier gjerne opp mot et halvt tonn og som stormer i mot deg i knehøyde. Norge hadde et berømt Ski-infanteri en gang i tiden, men jeg skulle ønske det Norske Moskuskavaleriet var like dominerende. Tro meg, hadde Napoleon hatt støtte fra moskusen når han gikk mot Morskva, hadde ikke russerne hatt en sjanse! Jeg støtter en liten omskriving av norsk historie. Bare nevner det.

Ikke fortell meg hvor dårlig idé det er, men i Afrika gjorde de sikkert det samme, men med neshorn. Selv om, når jeg tenker over det, så høres neshorninfanteriet utrolig stilig ut! Om du ser bort i fra at det høres ut som en særdeles vellykket gigolotjeneste. "DE HAR AFRIKAS STØRSTE HORN!" Bare mitt tilfeldige forslag på slagord. En god nummer to er "DET BESTE HORNET DU FÅR!". Tror det ligger gull i det her. Ikke helt av samme typen som horehuset, "Den Vide Port" - "HER SLIPPER ALLE INN!" Dere skjønner. Men for en tropp med høye mørke menn i fenomenal fysisk form, så er det sikkert ikke så dum måte å tjene litt penger på sida. Akkurat som hun horen som fikk en ekstra vagina plassert på hofta.

Forøvrig: tror "Det Råtne Skrev" må være historien dårligste bordellnavn, men du kan bedømme selv.

Kunsten å fiske jenter

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_6750

Dette parings greiene er litt styrete til tider. Ikke bare fordi du må møte mennesker; bli kjent med dem (eller ikke); gjerne få dem til å like deg; så ta dem med til et rolig sted (eller ikke); sammenligne kjønnsorganer; tafse på hverandre (Se. Korrekt bruk av semikolon!). Du må også bli utsatt økt puls, utvidede pupiller, økt kroppstemperatur, svette, lykkehormoner blir fyrt av i øst og vest, før til slutt hjertet ditt hopper over noen slag når klimakset inntreffer. Det er slitsomme saker. Dog, la meg påpeke et lite paradoks. Når du ser noen på tvers av rommet og tenker, sørensnurrespennedytteogdramegbaklengsgjennomfuglekassa, hun vil jeg utveksle kroppsafter med, så er det et par ting som spiller inn på lysten din til å drive med denne ... emh ... utvekslingen. Hvor behagelig det er å hvile øye på vedkommende er en ting. Hvor underholdende de er. Får han deg til å trene smilemusklene? Da mener jeg faktisk gjør deg glad, ikke ... andre ting. HYSH! Så kommer det en liten faktor inn i bildet her! Er dette noen du må kjempe litt for å få tak i? Eller er snuskebassen (snuskebassa) sammenlignbart med et restesalg på tilbud med rabattkupong? Jeg kunne sikkert også gjort en sammenligning mellom påtrengende horer og oppkjøp av noen andre sitt oppbrukte medlemskap i det lokale torturkammeret (les: treningstudio), men jeg skal ikke synke så dypt! Dette fungerer så klart andre veien, om du virker som en av de som bare trenger å løfte et spørrende øyenbryn for å se truser fly veggimellom. Da er så klart ting litt enklere.

Tillat meg å ta en metafor med utgangspunkt i gutter som sjekker jenter: Om jeg skal kunne fiske jenter som gutt, så må jeg vite at jeg kan fiske. Men det holder ikke å bare fortelle folk at jeg kan fiske. De må lukte det på meg. De må kunne se på meg og si "han, han kan fiske han. Se på den fangsten!" Ok, kanskje ikke siste halvdel der, men dere skjønner. Det kalles kvalifisering, det er mye morsommere å fiske (les: bli fisket) av noen som vet hva de driver med. Nå, som dere sikkert vet, gutter og fisking er litt spesielt. Tenker spesielt på sportsfiskere. De får en fisk. Viser den til kameratene sine. Tar et bilde for å kunne dokumentere det til senere. Slipper deretter ut fisken igjen.

Den andre siden av denne metaforen er fisker som hopper opp i båten din, dasker rundt og spør "kommer du og fisker her ofte?". Mens den ruller med øynene, vrikker på det som på andre dyr hadde vært hoftene og blafrer med øyevipper den slettes ikke har. Da vet undertegnede at han fort løper andre veien.

Nå, som en avslutning så har du to kategorier du gjerne skal være litt oppmerksomme på. Den ene er morrabrødbakere og den andre er putevarulver. Jeg skal la dere finne ut selv hvilken type jente du vil ha med hjem, men et lite hint: Ingen liker en ulv i fåreklær.

Damene vi fiser en lang masj i

Rasmus Loen Steensgaard

1_IMG_3387

Har du noen gang blitt introdusert for noen, av et slikt kaliber, at det du gjør så snart anledninger byr seg, er å snike deg til din beste kamerat. Lener deg tett inntil øret hans og brølende hvisker over lyden av whobb-whobbs "Ser du meg bli med henne hjem. RED MEG!". De går under mange navn. Beverdamer. Burugler. Takras. Gnagavdegarmendamer. For dere som spiller på det andre laget, dere har sikkert egne navn på de forhatte, de avskydde. Poenget mitt er uansett godt oppsummert i det siste navnet. Det er her snakk om mennesker som du mer enn villig gjør som ulven fanget i fella. Du gnager av deg din egen arm, slik at du kan slippe levende i fra det. Så klart, hele opplevelsen var nok så traumatisk at du gjerne vil begå et høyt rituelt selvmord i løpet av en ukes tid uansett. Nå som jeg har satt skrekken i deg, la oss ta for en liten liste med faremomenter som burde heise de største varselflaggene hos en hver kar som enda ikke har fått utdelt sine NATO-briller. For de uvitende, det er briller som gjør at du løper etter alt som ikke har pikk. Eller har. Avhengig av hva du foretrekker. Vi dømmer ingen.

Når du ser dem vaglende på enden av rommet så er det et par ting du kan se etter som vil gi deg et edru (MERK edru! Jeg står ikke ansvarlig for dine fyllehandlinger) hint om at her burde du ta beina på nakken og løpe dit pepperen gror og damene går i hulaskjørt og ... (fyll inn egne drømme referanser). Har hun puppene stikkende så langt ut av den langhalsa genseren at du kan bli anmeldt for antasting på 300 meters avstand og/eller kan telle håra på brystvortene? Går inn i så trange skjørt at du ikke en gang trenger kondom? Har hun fått plastisk kirurgi og montert en vagina på hofta, bare for å kunne tjene penger på sida?

Om du skulle være så uheldig å komme i snakk med et av tidligere nevnt uttysker, jeg kondolerer, så vil jeg bare minne det på en liten ting. Ikke kommenter hvor j*****ævelig hun ser ut. Dog, skulle du komme til skade for å sammen ligne henne med en hore, og hun svarer i noen slike baner "bare fordi ... blablabla ... går kledd slik! Så betyr ikke det at jeg er en hore". Til svar, kjære kikkere, så vil jeg trekke oppmerksomheten i retning av en sammenligning. Om du vandrer nedover gata, utkledd som en politimann, eller dame! Om da, noen skulle løpe opp til deg og si, "Konstabel! (for de er veldig gammeldagse) noen blir ranet. Da tror jeg alle vil ha problemer om du svarer, "bare fordi jeg går kledd slik, så betyr ikke det at jeg er en politimann, eller dame!"

For å konkludere, "Du er kanskje ingen hore, men du har på deg en hores uniform"

Fem grader av Idioti

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_61202

Her i livet har det en tendens til å dukke opp mange merkelige ting. Særdeles mennesker er merkelige saker. De hopper og spretter og ramler og detter og ler og griner og flirer og gliser og sklir og reiser og ... vell ja, slike ting. Hemmelige guttejentesoveromsting. Dere skjønner. Hemmelig. Andre merkeligheter er idioter, men ikke bare hvilket som helst idioter. Her, snakker vi om det FEM store gradene av idioti! Først så har vi de som er så dumme at de ikke vet hva de ikke vet hvor dumme de er.

Nummer to er tullinger som ikke kan mye, men som vet at de ikke kan noe.

Tredje typen idioter er de som tror de vet mye.

På nummer fire har vi idiotene som vet veldig mye, og som tror de kan resten.

Femte idiotene er de som vet alt, og det de ikke vet, vet de også.

Til slutt har vi de som ikke kan telle.

Så, som dere skjønner alle er idioter. Det er slik det er, det er slik det blir og det er slik vi dør. Nok om slike dystre ting! Er du heldig er du så dum at du alltid er glad! Jeg vet jeg er :D

Manetmagi

Rasmus Loen Steensgaard

2013-05-04 21.45.29

Nå har jeg en tilståelse å komme med, jeg tror ikke. Det er bortkastet og jeg går ikke i kirken. Så det så! Dog, ellers så hender det at jeg kommer over noe jeg ikke kan tro. For eksempel, hvem var det som fant på at det skulle bli bedre å tisse på noen som har blitt stukket av en manet. Si at du faktisk klarer å styre deg litt, og treffer det stedet på person som har blitt stukket. Hva er det som tilsier at det skal bli bedre av den grunn? Ærlig talt, så blir det faktisk verre! Nervegiften maneter bruker er basis. Det betyr at du trenger en syre for å nøytralisere den! Så med mindre du er en uheldig genetisk spleising av ymse sorter, så gjør du ting verre! I beste fall blir vedkommende bare nedstemt og illeluktende, i verste gjør du nervegiften mer potent. Hvordan? Vitenskap! Eller magi, hva enn som kommer nærmest. En gluping sa en gang at en hver teknologi som er tilstrekkelig avansert er umiskjennelig fra magi. Du kan jo forestille deg hva en folk for bare 100 år siden hadde sagt om de kunne se meg her jeg sitter å trykker på plastikk foran et stykke glass som lyser, for så å dele ordene med hele verden i løpet av et øyeblikk. Når jeg tenker over det, så er det ikke noe poeng i å forestille seg hva han ville ha sagt. Det ville sikkert ikke vært noe pent noe uansett.

Maler du som en jente?

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_8725

Det er sent. Hvor sent? Omtrent akkurat så sent at det kan være ubehagelig å stirre direkte på sola. Umulig? Nei, bare vanskelig. Er ikke noe som er umulig, bare ting som er vanskelig? Male en vegg med babyer, ikke umulig. Ikke snilt heller. Tror jeg. Det tar bare lang tid. Hvor lang tid? Hvor hardt kan du kaste? Det var drøyt. Jeg beklager. NEI! Kanskje. Burde vel. Om ikke så dukker det vel opp en diger neger på døra mi. En neger med forkle, grytevotter og onde planer med pepperkaker og bakenden min. Eller, siden jeg er i Norge. En nordlending. For, vær ærlig, er ikke nordlendinger scandinavias svarte? Ikke i betydningen slaver. Men snarere i den betydningen av at det er en nordlending du vil ha med deg. Ha med deg når du skal møte noen. Møte noen som du skal noe viktig med. Kanskje si noe viktig. Slå opp med dama? Fri til dama? Slå opp med gubben? Fri til snuskebassen? Tro meg, en nordlending kan si det du ikke kan si. Jeg har til og med noen jeg kan anbefale. Dere vet, sånn mellom venner, sant? Jeg lurer, husker dere den episoden med Mr. Bean hvor han maler leiligheten sin ved hjelp av sprengstoff? Ikke døm meg, men hva om vi kombinerer noen tanker her nå. Hva om, du setter babyer under trykk, slenger inn litt dynamitt og sender noen lykkeønsker til den store babymaleguden. Tror de kaller han Osama. Mulig jeg tar feil. Det burde noen sjekke ut. Stemmer for innføring av det som ny statsreligion. Kanskje det var det Spartanerne gjorde med alle de svake? Hmm.. spennende tanke..

 

NEI!

Det var nå slik

Rasmus Loen Steensgaard

Det var nå slik, at her en gang ble det gjort noe stort. Ikke like stort som oppfinnelsen av glidelåsen i en hores øyne, men ganske stort like vell. Det var ca dobbelt så lenge som halvparten og minst like tykk. Spilte tuba i solnedgangen og sang falske toner i regnet. Det hele, bent dekket over av lyn og torden. Dette var særdeles heldig, da en hver fornuftig person som ellers var dømt til å høre spetakkelet, kunne gå videre gjennom livet med forstanden i behold. Dessverre. For det kunne blitt en ganske interessant historie. Dog, slik ble det ikke og verden snubler videre i beste velgående. Velgående, for en kar med kreft i begge ender og uten høyre hånda. Alle de single profesjonelle guttene stønner i dette øyeblikk. Videre, så er det seg slik at det har kanskje muligens under høyeste sannsynlighet blitt vurdert og ... vel .. noe. Jeg datt ut av det. Sikkert ikke så viktig. Derimot, så var det morsomt! LE! HAHA!! Uhum.. riktig. Uansett. Du kan holde de perverse tankene dine for deg selv. Det er det beste. Selv om vi kan finne dem interessante, så er ikke det poenget. Det er ikke anstendig å tenke slik skjønner du. Ja, jeg er like overrasket som deg. Ikke rasket over, det er noe helt annet. Hysj nå, pass deg.

Flytende Tid

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_4952

Det er ingen ting nytt ved at tid er flytende. Tiden renner og snor seg forbi oss i sitt eget tempo og koser seg forøvrig ypperlig i sitt eget selskap. Så, en gang begynte det. Vi begynte å bli opptatt av å finne ut hvor mye tid vi hadde. Hvor mye tid vi har brukt. Hvor mye vi rett og slett har sløst bort. Egypterne var de første. De skjønte hvor flytende og flyktig tid kan være. De lagde rett og slett en vanntyv. Et apparat som målte tid ved hjelp av vann som rant ut av en skål. Ingen viste nøyaktiv hvor mye tid den viste, men det gjorde ikke noe. Alle var enige om at den målte tid, og at mennesket hadde for lite av den. De higet etter evig liv. De ønsket seg å kunne sløve i all evighet. De fant opp paradiset. Et idyllisk lite sted hvor det alltid var solnedgang. Alltid fantis sjø og magi. Et sted hvor kjølig øl var i overflod. Eller kanskje det siste bare er meg. Idag er tid nøye målt, veid og tildelt før vi kan bruke av den. Tid blir så nøyerasjonert, vi jobber ikke lengre i begreper som til middag, iløpet av ettermiddagen og slikt. Nei nei, vi jobber med 1/86400 av en dag. De dristige av oss holder seg riktig nok med 1/3600 av en dag. Eller minutter, som vi vanlige folk kaller det. Bare ikke forveksle minutter med NSB-minutter, de er ikke som vanlige minutter og opererer etter et helt eget sett med relative lover og regler, som på mystisk vis kan sammenlignes med de tilfeldige stegene og rapelydene til en dødrukken politiker etter en rolig trøndersk dag på byen. Som for øvrige mennesker er flatfylla med retur til egen seng.

Personlig så nøyer jeg meg med å måle tid i kopper med te og halvlitere med øl. For de som lurer, så går det tre kopper te på en halvliter. Med unntak av når jeg er i miljøer med god stemning og blir offer for en konsentrert mengde øl. Da går det som regel, men ikke alltid tre halvlitere på en kopp med te. Det til tross, så går det aldri mer enn fire halvlitere på en tur på do.

Men nå, en kopp med te og en halvliter senere, skal denne skrotten snorke godt og inderlig. (2t og 44min)