Contact Us

Use the form on the right to contact us.

You can edit the text in this area, and change where the contact form on the right submits to, by entering edit mode using the modes on the bottom right. 

Belsjøveien 17
1443, Drøbak
Norway

45415704

» Blogg

Ganske mye forskjellige ting. Til ymse regelmessige tider.

Kunsten å Drepe Rammer

Rasmus Loen Steensgaard

Ditt liv

Når jeg ble født fikk jeg ski på beina, manus i hånda og beskjed om å leve livet slik nordmenn flest gjorde det. Dere som kjenner meg vet hva jeg svarte. Først skrek jeg, så døde jeg littegrann, så prøvde jeg å skrike igjen når jeg ikke var så død lengre. Deretter nektet jeg å lese manuset, kastet det og løp til skogs ved første anledning. Og slik har det vært helt siden da. Jeg er blant de som nekter å la meg rammes inn i et tradisjonelt A4-liv. Jeg søker etter det alternative, det merkelige og det som folk flest ikke legger merke til. For hva gjør du gjennom hele livet ditt? Du prøver å passe inn, du prøver å leve opp til alle forventningene folk har til mennesker som deg. Du prøver å gjøre akkurat som du tror de vil at du skal være. Slik at alle lever i en fantastisk, idyllisk verden der alle streber etter harmoni og yter innenfor sine rammer. Nei, det skal ikke være lett. Det er riktig nok noen av oss som får livets manus slengt etter oss, vi ser på det og tenker: "Dette stemmer ikke, slik er ikke jeg, slik er ikke verden". Noen av oss klarer å si ifra, klarer å bryte lenker og løpe mot strømmen til det vi vil og det vi ønsker.

Jeg sier ikke at du MÅ bryte løs, du MÅ ikke kjempe for din rett til å feste hele dagen, du MÅ ikke handle på være minste lille impuls apen på ryggen skriker til deg. Det jeg sier er at jeg lever ikke det samme livet som du gjør. Jeg våkner ikke hver dag, heller i meg en kanne kaffe mens jeg snøvler meg bort til kontoret før jeg 40 år senere snubler hjem igjen. Adskillig gråere i håret og med en flott gullklokke som takk for mange timer kastet bort på meningsløse papirer som har som eneste formål å gjøre rike mennesker rikere og feite mennesker enda feitere. Når jeg våkner, så har jeg alltid en tanke, en idé i hodet. Det jeg bruker dagen min på er å finne en måte å gjøre den tanken, den idéen til virkelighet. Kan jeg gjennomføre det i dag? Må jeg vente en uke, en måned, et år?

Jeg drømmer om mye rart, men ingen av mine drømmer inneholder en kontorpult, en ramme eller en stabel A4-ark. Med mindre det også inneholder nakne damer eller eksplosiver så klart.

Det er riktig nok ikke bare trist og leit og synd på dere som lever A4-livet deres. For det er kun når det ikke er behov for meg i de vanlige rammene i samfunnet at jeg kan gjøre det jeg gjør, og leve ut de drømmene jeg har. Jeg vet ikke hvor mange nitriste kontorrotter som skal til for at en person kan leve en drøm, men jeg vet at jeg er evig takknemlig for at jeg ikke må gjøre den jobben. Verden trenger grøftegravere, søppeltømmere, advokater og andre rotter for å gå rundt. Jeg hyller dere som er tilfreds med livet under manusets tyngende forventninger!

Jeg drømmer, drømmer du?

Den dagen jeg fjernet spam!

Rasmus Loen Steensgaard

Internett er en fantastisk liten sak på nette 50 gram. Jordbær tung altså! Skulle du ikke riktig nok ønske at du kunne styre det? Du vet kontrollere hele internettet? Det hadde vært saker det. For om jeg hadde kontrollert internettet, så hadde du kunnet selge hjertesorgen din på Finn.no. Ta pengene og kjøp en telefonkatalog til et land du aldri har vært i. Så er det bare å ringe folk tilfeldig til du finner noen som flørter veldig godt på et språk du ikke kan.

Om jeg styrte internettet, så kan du kartlegge kjærestens følelser. Hold til venstre ved gretten, høyre ved opptatt. U-sving ved stillebehandling, hele veien tilbake til tungekyssing og gooood kjærlighet. Du kan navigere og forstå hver eneste følelsesmessige overgang.

Noen ganger er jeg flat som en stekepanne, men fortsetter å strekke flere mil i alle retninger. Om jeg styrte internettet, så ville Spotify, Facebook og Finn være en og samme nettside. På den måten kan du høre på stilig musikk, mens du later som at du ser etter en jobb, mens du i virkeligheten snakker med vennene dine. Søren heller! Om jeg styrte internettet, så kan du sende epost til de døde.

De vil ikke sende epost tilbake ...

men du vil få et automatisk svar. Deres navn i din innboks. Det er jo det du ville uansett. Meldingen vil si:

Hei, det er meg ... Jeg savner deg! Hør, du kommer til å forstå, det å være død er grumt, NÅ! Gå tilbake til å oppdra unger og spre fred og krev inn godteri.

Om jeg designet internettet, ville barndom.no vært en videoloop. Av en gutt i en snøhaug, med et tresverd og en snøball som roper: JEG ER KONGEN AV HEBEKK! JEG ER KONGEN AV HEBEKK! JEG ER KONGEN AV HEBEKK!

Nå heng med ok? Bestemor.no vil være en liste over kakeoppskrifter og kjerringråd. Som linker til Godegamlefar.no som er bestefar. Den fører videre til Slitenveteranavenskogskar.no som har et vedlegg med Småslitengammaltante.no som videre sender alt til mamma.no. Der laster hun ned, "Gutten i Snøhaugen. Kongen av Hebekk" . Som vokser opp til å bli. Meg. Han som ofte går for langt. Så om jeg var herskeren av internettet, så ville jeg fremdeles hadde vært dødelig, eller?

Men på det tidspunktet, ville jeg allerede ha det beste lånet, og den mest forstørrede penis. Så, jeg vil forby spam, første dag på jobben. Jeg ville ikke trengt det! Jeg ville vært en form for internett geni, og jeg? Skulle gjerne ha oppgradert, til guddom. Kanskje uten videre, så var jeg trådløs!

Kanskje Google ville ansatt meg, jeg kunne fyke gjennom servere og brannmurer som et virus. Til hele det store internettet var like klokt, og vilt og organisert, som jeg synes at et moderne mirakel, skråstrek, orakel kan være. Åjaaaaddaaaa, du skulle vist. Bare hvor stilig og ikke-pc din Mac eller PC ville vært når jeg kjører heftigesakersupergud.no

Jeg gjetter på at det er som livet, ikke om du kan, men vil du? Vi kan påvirke påvirkningen. Vi kan gjøre hallelujah til nasjonalsangen til cyberspace. Hver heldige gang vi logger på.

Du ber ingen bønn, du skriver ingen salmer, du sier ikke "ooommmhhh". Du, ganske enkelt, sender en velsignet epost, til hvemdunåenntenkerpå krøllalfa daddleadadadaadaadiddle-la-daddle-la-daddle-la-da daddleda.no

Bartelønn

Rasmus Loen Steensgaard

Ingen ting er som et tegn på tillit for å begynne å stole på noen. Opp gjennom tidene har det vært mange måter å skaffe seg tillit på, med penger som en definitiv vinner i popularitet. Du kan gå i dress, med sikre skritt og hodet høyt hevet med et smil om munnen. Du kan være morsom og hjelpsom. Alt dette er noe som gjør at folk vil like deg litt mer og dermed er i stand til å stole på deg.  Min personlige favoritt er riktig nok noe helt annet. Gro en bart. Det kan være en barndom tidlig arret av å se det gamle førerkorte til min far som snakker (70-tallet og en hårvekst som kunne gjort en skitten trønder med hvit varebil og smågodt i lomma til skam). Uansett, det er registrert flere tilfeller hvor bart har hjulpet folk i yrket sitt, eller vært direkte påbudt ved lov.  Pornobransjen ekskludert. Før første verdenskrig kunne alle britiske soldater bli arrester og satt i fengsel om de barberte overleppa. I India fremdeles, får du faktisk bart-tillegg for å anlegge bart. I begge tilfeller grunnes det hele med akkurat det jeg snakker om. Folk med bart virker mer troverdige, mer samarbeidsvillige og har enklere for å engasjere seg i samfunnet. Av åpenbare grunner, så gjelder ikke dette i Trønderlag. Tror jeg.

Eurekapartikler og deres hevn.

Rasmus Loen Steensgaard

Over land og sjø kunne en sang bli hørt, og slik oppsto den femte begynnelsen. Det faktum ingen tidligere hadde merket noe til begynnelse en til fire, har sine helt naturlige årsaker. For det første alle er døde. For det andre de er fremdeles døde. For det tredje, de døde snakker ikke så mye. Sangen kom fra ingen steder, og alle steder på en gang. Det var en ganske ubesluttsom sang som ikke viste helt hvor den var, hvor den skulle og hvilken tone som er høyere en C. Slik har alle sanger det i starten. Heldigvis så pleier det å gå over ganske fort. Med fort, så mener jeg i løpet av et par årtusen slik folk flest regner det. Da har jeg helt naturlig ekskludert etterkommerne etter Luise C'Klark, hulefolket som forbannet alt og alle, krøp ned i et hull og var virkelig bøttelei av at tiden gikk akkurat som den selv fant det for godt. De prøvde å bekjempe dette med å måle tiden i meter i forsøket på å ta den igjen, men etter 300 meter i loddrett fall ga de fleste opp. Det var forøvrig den første dagen Døden hadde Tyngdekraften med som læregutt. Som forøvrig forøvrig var rundt 9 måneder etter at Newton fant opp tyngdekraften, studerte den, lagde noen lover og så satte tyngdekraften løs i den store vide verden, i håp om at tyngdekraften skal vokse opp og lære alt den kan om ting som faller. Tidligere skjønner du, var det hele en ganske tilfeldig affære om du falt til døden eller ikke. Et viktig kriterium for å falle til døden er å faktisk anerkjenne at bakken er på vei oppover, og du er på vei nedover. Det har vært flere tilfeller av folk som har snublet, blitt distrahert. For eksempel av å få sola i øynene, se en blotter for første gang eller et tilfeldig slag av eurekapartikler. Det siste er spesielt uheldig da de fleste som blir truffet av eurekapartikler får en enormt god idé, tenker den nøye igjennom og når de har konkludert med at dette er direkte fenomenalt begynner de å se seg om etter to ting. En bar, kamerater å fortelle den til og en solid mengde alkohol for å lette på overføringen av kunnskap fra et sinn til et annet. Det er som regel denne bevegelsen med å se seg rundt etter bar, venner og øl som tiltrekker seg bakkens oppmerksomheten. Resultatet av å først falle noen hundre meter opp, etterfulgt av ca like mange hundre meter ned igjen, er kort sagt ganske spektakulært. De lærde er alle enige om at mange oppdagelser har gått tapt på dette vis. De pleier å sukke tung. Klø seg i skjeggvekst og ører. Grynte til hverandre om hvor uransakelige bakkens veier er. Si noen trøstende ord til pårørende, og samle inn penger fra veddemål angående hvor mange kvadratmeter vedkommende som tidligere falt opp, nå dekker av brosteinen.

Det finnes de som tilogmed har gjort en karriere ut av å bomme på bakken når de faller. Dette er riktig nok et utrolig prestisjetung yrket, drevet av mye byråkrati, papirarbeid, skjemaer, venting og andre ting som hører til en sivilisert sivilisasjon med respekt for seg selv. Disse bakkebommerne, som de heter, er høyt ettertraktet, opptrer sjeldent og kun for ubehagelig mye penger. Å måle noe som helst i "ubehagelig" er ofte ganske vrient, men når det kommer til penger, så menes det mer enn en gjennomsnittelig borger har plass til i lommene sine på vei til klessammenligningslokalet hver søndag. Eller kirken som folk flest kaller det. Nå om dagen kan du se opptredener av bakkebommetropper i alle de store byene, der Bakkebommerlauget har et filial. I ekstremt sjeldne tilfeller så er det tilogmed noen av bakkebommerne som overlever å nyse midt under forestillingen. I disse ekstremt sjeldne tilfellene blir vedkommende sporenstreks utvist av Bakkebommerlauget og sendt på dør. Ned en elv. Eller ned et stup om det ikke er noen elv i nærheten. De heldige få "bommerne" (betegnelsen bakkebommer er beskyttet og forbehold offisielle medlemmer av Bakkebommerlauget) som overlever kan bli observert sammen med omreisende sirkus. Der gjør de enklere, høyrisiko bragder normalt ansett for farlige for offisielle bakkebommere å drive med, og dermed ikke beskyttet under Bakkebommerlaugets opphavsrettslov. Blant annet stuper de fra ti meters høyder og ned i badekar.

Uansett, sangen ble fremdeles sunget, og forandringen frydet.

Forvarmet Hygge

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_0410

Det var en gang en slik en som ikke kunne være to. Hun var så seig og høflig, at ingen ante hvor hun kunne bo. Det rimte, god start. Det er riktig nok noe litt mer som er rart. Det er det at folk flest er så kalde. Nå skal ikke du komme her å si at det er jeg som er så sabla varm. Det er alle andre som er kalde! Noen ganger virker det som om det ikke er annet enn ispinner som vandrer rundt som noen skranglebøtter der de hakker tenner og skjelver som ospeløv i sterk nordavind fra alle kanter. Folk er merkelige. Personlig så foretrekker jeg å forvarme bekjentskapet mitt i smia før vi begynner på praten, kosen, ølen og de andre kjekke tingene. For du skjønner det, mennesker er som stål, de trenger bare litt god varme og et skikkelig slag i toppen, så er de plutselig veldig medgjørlige. Sier brått ja til all ting gjør de! Så klart, slikt gjør man ikke med jenter. De kaldeste av de kalde. Kommer alltid snikende med kalde føtter og kalde hender og kalde andre ting som de sniker opp på de merkeligste steder på søken etter mer varme. Nesten vampyrisk er noen av dem. Fæle saker. Problemet med forvarming av jenter er at du må gjøre som omeletten. Du må bruke svak varme og god tid for best resultat. Skynder du deg for mye så blir det bare svidd og søl og styr og ståk. Bruker du for lang tid, så blir det aldri ordentlig varmt, og hyggen drar på ferie til Bahamas istedet. Sitter der å koser seg med paraplydrinken sin og stirrer på kokosnøtter ... Jævla hygge.

Om du også ønsker å forvarme dine gjester, men mangler smie. Fortvil ikke! Start med en dram og en saftig gløgg med mye humor i. Så skal du se at kvelden blir reddet, selv i disse triste høstdager.

Beauforts Vinskala

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_6772

           Styrke Virkning

  1. Gulvet er flatt.
  2. Humøret øker, underkjeven begynner å jobbe, antydning til bølger i håret.
  3. Antydning til smil i munnvikene, gulvet fremdeles flatt.
  4. Litt sjøgang på gulvet, flere og flere pene jenter i lokalet. Driks forekommer, høylydt tale likeså.
  5. Markant sjøgange oppstår, nå også ved bordene, mindre gjenstander velter eller faller ned. Dristighet og klåing på damer forekommer.
  6. Sikten nedsettes. Navigasjon fungerer utilfredsstillende. Humper og daler forekommer på gulvet. Driks florerer. Talemengden øker - ordforrådet avtar. Større dristighet overfor damer, som etterhvert begynner å bli overordentlig pene. Møringer begynner å snakke.
  7. Sikt dårlig. Orienteringsevnen avtar. Større bølger og problemer med å holde kursen. Gamle vitser sies om igjen. Alt blir morsomt. Små ødeleggelser som knuste glass forekommer. Verdensproblemer løses. Potensen avtar. Svake spyr.
  8. Sikten ytterligere nedsatt. Navigasjonen ute av funksjon. Stadige kollisjoner. Flere glass går i dørken. Stoler veltes. Problemet med Midt-Østen løses. Stumtjeneren får driks
  9. Sikt nær null. Styring ute av funksjon. Taleevnen sterkt nedsatt. Glass kastes igjennom luften. Bord veltes. Mange spyr i krokene. Møringer snakker uhemmet. Politiet ankommer.
  10. Umulig å finne toalettet. Dette etableres lokalt. Mye slåssing med knuste flasker. Bergensere begynner å synge. Tenner slås ut. Reproduksjon forekommer. Møringer smiler. Begivenheter noteres ikke i bevisstheten.
  11. Gulvet ruller stygt, Svært vanskelig å holde seg oppreist. Stolene flyr igjennom luften. Faste bord rives ned. Utkasterne kastes ut. Stadige brudd på neseben og menneskerettighetene. Mye spy. Potensen så godt som borte.
  12. Umulig å holde seg oppreist. Dårlig festet gjenstander rives løs. Lamper rives ned. Vinduer slås ut og dører slås inn. Mye blod på veggene og gulvet. Møringer ler. Politiet forsvinner.
  13. Større gjenstander driver i luften. Store ødeleggelser. Radiatorer rives av veggen og kastes igjennom allerede knuste vinduer. Bevisstløshet forekommer. Ankomst av mer politi bagatelliseres. Benbrudd ustyrlig morsomt. Hysterisk latter mellom oppkastbygene. Spontaninstallasjon av trapp forekommer. Alt inventar ødelegges.

 

Hvordan Smi: Ildrake

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_1368

10mm firkant, 800mm lengde Dette er en veldig enkel og praktisk liten sak som alle kommende smeder burde lage tidlig. For å lage din egen ildrake trenger du å flate ut materiale i bredden, smi en spiss og for dekorasjonens skyld kunne lage en vridning og smi firkant til rundt. Ildrake er en veldig fin liten øvelse for å lære de nevnte teknikkene, så fortvil ikke!

Det skal også nevnes at du helt fint kan justere alle målene til å passe din esse og ditt behov.

IMG_1357
IMG_1359

Flat ut og strekk de ytterste 100mm til passelig bredde (ca 20-25mm) og tykkelse (ca 3mm) og til du har 175-200mm flatstål på enden.

IMG_1360
IMG_1369

Bøy denne delen til 90o, for deretter å lage en fin bue tilbake. Dette vil utgjøre «rake» -delen.

I motsatt ende skal vi lage grepet. Start med å strekk ut og spiss til de ytterste 150mm til du har en jevn reduksjon i materialet som ender i en spiss, totalt ca 300mm lang. Om ønskelig kan hele, halve eller deler av spissen rundes av.

IMG_1370
IMG_1372
IMG_1367

Grepet utformes slik du finner det mest behagelig, med snurrer og en 180o vending etter eget ønske.

For dekor kan midtre delen av emnet bli dekket med vridninger, meiselmerker og kombinasjoner av disse.

Und das wer das. På dette tidspunktet burde du sitte glad og fornøyd som Askeladden i grua med din egen ildrake.

Hvordan Smi: Blomst

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_9653

Det er lite, om noe, som er umulig å smi. Det du skal få en liten gjennomgang av nå, er hvordan smi en blomst til din kjære. Fordlene med en slik blomst, er den visner aldri. Joda, den kan kanskje ruster litt, men kan lett forhindres. Teknikker vi skal bruke her er; essesveising med borax, å smi en kort spiss, lage nedsenk, smi en kule på enden av en stang, bruke pinen på hammeren for å lage bredere emner og meisle inn dekor mot et mykt underlag slikt som tre. Samt at vi skal jobbe med overganger.

Det første du vil gjøre er å starte med rundtstål av typen 12mm, Avhengig av hvor mange blader du tenker å lage, her har vi nøyd oss med fire, så kan det være greit å kappe en meter eller så for å slippe å styre så mye med tenger inne i essa.

Smi til en spiss, og ca 20mm lengre inn lager du et nedsenk som skal bli stilken på bladet. Deretter går du over med pinen på hammeren, flater bladet ut og jobber litt over hornet om du trenger å renske overgangene litt.

IMG_1291 IMG_1292IMG_1300

Etter kommer tiden for å meisle inn mønster i bladet. For å lage stilken i bladet, anbefaler jeg at du varmmeisler, med en stor og litt butt meisel, mot en kloss av hardtre. Dette vil gi en organisk uthevning på baksiden, nesten akkurat som et ekte blad. Når det er gjort kan du smi litt på stilken til bladet og lage en smekker overgang.

IMG_1304IMG_1312

Selv om du bare skal bruke fire blader, kan det være lurt å lage en eller to ekstra for å ha i beredskap. Dette er spesielt praktisk om du trenger å øve på essesveisingen. I min erfaring så er det veldig litt å fomle for mye inne i essa om man ikke "jukser" littegrann. Det som hjelper veldig er å sette en punktsveis med et sveiseapparat før du tar dem med inn i essa og smi-sveiser dem. Da slipper du å miste bladene og du sparer litt tid. Særlig er det med tid noe å tenke på. Ettersom stål, når det blir holdt på en kritisk temperatur, les gul/hvit temperatur, for lenge, har lett for å begynne å sprekke. Det skyldes at kornene inne i stålet vokser når stålet er varmt, og uten bearbeidelse med hammer vil kornene bli så store at stålet detter fra hverandre.

IMG_1340

Sitter essesveisingen nå? Godt! Flink du er. Et lite tips om du skal essesveise alt uten tidligere nevnt juks og fanteri, er å bøye til emnet ditt slik at kun det du ønsker å sveise blir varmt. Da slipper du å brenne av blader som ble sveist på i forrige runde, eller at stålet sprekker helt uten ettertanke.

IMG_1331

For å gjøre blomsten vår komplett, så trenger vi en knopp som skal sitte i midten. Denne lager du ut av 12mm firkant. Start med å lage et nedsenkt på 25-30mm, med ca 12-14mm stikkende ut på enden. Det er denne ytterste delen som blir til kulen av knoppen. Smi den til mot kanten av ambolten ved å slå ned hjørnene til du har den så rundt som mulig.

Alltid når du skal lage en kule med samme diameter som emnet ellers, vil du trenge like mange mm med materiale som tykkelsen på emnet. Med andre ord, vil du lage en en kule på en 10mm stang, vil du trenge 10mm med materialle.

IMG_1341

Når knoppen er smidd så gjenstår bare å feste på bladene og smi-sveise ut stilken på det hele. For å justere vinkelen på enkeltblader, så kan du lett gjøre det uten for mye risiko, ved å sette blomsten i skruestikka, fatte tang og skjærebrenner. Forsiktig bruk skjærebrenneren til å varm opp stilken på det bladet du vil justere, og bruk tangen til å vinkle og peke bladet slik du ønsker at det skal være.

IMG_1344

Tada!

 

Der det er ganske fullt

Rasmus Loen Steensgaard

Du skulle bare sett og vist alt det jeg ser og vet. Du skulle nesten tro at du kunne vært noe. Hadde ikke jeg stått her i dag. Men jeg står og du er ikke. For det var kun en av oss som kunne seire. Så klart var det meg. Så klart var det jeg som var, er og fortsatt skal bli. Så klart. Helt klart. Krystall klart. For var det ikke jeg som en gang kunne være alt det du skulle ha blitt? Var det ikke jeg som fortsetter å bli, det du en gang var? Kunne ikke du vært bedre? Kunne ikke du ha spart meg for alt dette? Denne djevelskapen. Dette monstret. Dette jeg'et, jeg har blitt. Det du'et du var, var så mye bedre. Så mye større. Så flott. Så sterk. Så barsk. Slik det en gang var ...

En gang i blant så ønsker jeg meg en annen. En til. En som du ikke ble. Den du skulle ha blitt.

Det kunne ha vært flott det. Det kunne ha vært storslagent. Det kunne ha briljert slik som bare ekte stjerner kan. Slik en fyrstikk brenner som tusen soler i et mørkt kott. Et kott under trappen, der skygger og edderkopper rår.

Nå er det bare meg igjen. Jeg lengter etter det grønne. Jeg lengter etter det som sier svoss. Det som sier sviss. Det som kiler mellom tærne og det som skvulper når jeg går.

Men ...

Det er nå slik det er. Det er ikke det beste. Det er ikke det greieste. Det er ikke noen av dette. For alt er inne i mitt hode, og her er det ganske fullt.

Hippien WW/MM

Rasmus Loen Steensgaard

Fallow-Buck-0808L

En hvit mule snuste skeptisk. Ørene rykket til av det som kunne bli kaldt for undring, eller nysgjerrighet, eller noe annet som lett ville ha drept en katt. Eieren av mulen, skinnende som et materialisert spøkelse ved høylys dag, kikket seg varsom rundt. Bøyde usikkert nakken og tråkket forsiktig fremover. Et forsiktig steg av gangen. Deretter trakk bukken på skuldrene. En bragd få bukker kan skryte på seg å noen gang å ha prestert. Så klart, angående det faktum om bukker kan trekke på skuldrene, er åpent for debatt, men en ting er sikkert; om et tre faller i skogen og ingen er der for å høre det. Lager det lyd? Og om det ikke er sikkert, så vil jeg referere til en katt og en eske og det evige spørsmålet om hvorvidt katten lever, eller ikke. I en helt annen del av skogen slet en unggutt med noen busker. Ikke vanlige søndagsbusker, ei eller hagebusker. Dette var vrangbusker som ikke var normale på noe som helst normalt vis. Til gjengeld var de ganske normale på et unormalt vis. Gutten var dyslektisk, og det tok litt tid for han å sortere konsonanter og vokaler i riktig rekkefølge, men så snart det var gjort. Da ville du blitt overrasket over hvor rask han var til å ta på seg buksene. Det var etterfulgt av en vill to-beint galopp gjennom skogen i retning av det han viste, var en illsint mor og en kald middag som hvert øyeblikk var troende til å gå ut på egenhånd. Misforstå meg rett, moren var ingen god kokk, men problemet skyldes en lokal mote om å begynne å spise rå mat. Noe som ble veldig frembrakt av kjølige typer med altfor store briller som alltid viste best om alt og alle. Ulempen med denne rå maten, var at på vei fra kjøkkenet til bordet, var det ingen som fant for godt å drepe maten, eller på noe som helst annet vis sørge for at den hold seg i ro. Det er helt sant om du velger å se bort i fra de små bitene med hyssing som bastet og bundet maten ukomfortabelt fast i en fjøl. Så det var alltid et kappløp med tiden om å rekke å innta maten før det brøt seg fri og gikk sin vei med krenget yrkestolthet. Det var først ved det store matopprøret á 514 at su-sji ble oppfunnet. Som ikke må bli forvekslet med matopprøret á 508 hvor det hele skyldes en stor misforståelse og alle ble venner så snart de bestemte seg for å klubbe maten litt under tilberedning. Du må heller ikke forveksle matopprører i november 514, hvor folk bare kastet mat på hverandre tre dager i strekk. Det ville være veldig veldig dumt. Skapt en hel del trøbbel, og trolig sørget for at du strøk på eksamen i "inntil nylig moderne matlaging" ved Det Småkulinariske Universitetet. Et universitet beryktet viden spredt for sine enormt manglende kunnskaper om grunnlegende ting. Slik som at pisket krem ikke blir best ved å piske kua under melking. Det Småkulinariske Universitetet brakte frem en nasjonal stolthet, tross alt. Eneste problemet var at diplomet med navnet hans på brant opp i en veldig uheldig brann under matopprører i 618. Som forøvrig var en gjentagelse og et sammendrag av alle tidligere matopprør. Alle husket derimot at han delte ut noen gullbilletter gjemt inne i noe sjokolade som enten hadde initialene MM på seg, eller WW, men her strides de smålærde. Uansett, et moderne mennesket hadde uttalt seg veldig passende i en slik situasjon, og utviste stor kløkt ved å komprimere hele historien til to ord. Jævla Hippier.

Døde hvitøyne

Rasmus Loen Steensgaard

Dante Alighieri

Det å være trøtt er trøtte saker. Virkelig trøtt, så trøtt at trøtt er trøtt som trøtt kan trøtte mest. Skjønner? Så trøtt at det som skulle være ikke ble slik det var, og slettes ikke slik det burde ha blitt. Dermed så får det bare være slik det en gang var, og fortsette med det. Akkurat som negeren. Neimen, fysh da. Sulten er også ganske ille. Nesten som en eskimo. Ikke? Nei, jeg skjønte heller ikke hvorfor det var noe morsomt. Underlige saker. Forunderlige saker. Snodigemerkeligebesynderlige og bittelittegrannehest. Hest? Ja, hest. Best på maten eller tre mil unna. Ikke i møtende gallop. Slettes ikke når de fester blikken i en Micra. Steiler på. Sjekker seg for jentene. Tar på solbriller. Hopper. Passerer Micra. Tar med seg antenne.

Jeg vil en hvilken som helst annen dag velge å stirre døden i hvitøyet i form av en gammal mysende dame i alle kjørebaner som tørker snørra på rattet. Det er en rullende, og til dels hikkende, hermetikk fabrikk som bare venter på en implosjon.

Og du vet hva de sier; Ikke pusser tenner på en aligator med tunga først.

Boksen med det rare i

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_8771

Det var en dag som var nesten akkurat som alle andre dager, med et unntak. Det var natt, og slett ikke som noen dag i det hele tatt. Starten på denne dagen som egentlig var en natt var nokså underlig, for det første, var det ingen som skjønte hva som skjedde. For det andre, så er ikke det helt sant. Det var en som skjønte hva som stå på, det var han som fikk en boks. En boks, som for hver gang han åpnet den tilbød noe nytt og spennende. Noe utrolig og fantastisk. Noe ... underlig og litt magisk. Hver dag åpnet han denne boksen. Jevnt og trutt leverte den overraskelser og underverker i en hendig liten pakke. Det var mye misunnelse ute å gikk. For det meste gikk misunnelsen i skogkanten, men en gang i blant viste den sitt stygge tryne i vinduet. Der freste og siklet den, mens forbannelsene lå tykt i luften. For alle ville ha denne boksen med det rare i. Tiden gikk, en gang i blant dukket det opp ting som var kjedelige. Eller, mer riktig, ble oppfattet som kjedelige. Litt fantasiløse, litt grå. Til alle dere blinde som leser dette, bare forestill dere fargene på en tung tordensky. Heretter gikk ting i en humpete motsatt oppoverbakke. En gang så var det ikke lengre noe i boksen, når han åpnet den. Så, enda en gang. Og enda en. Til slutt, var det oftere en tom boks i hendene, enn godsaker. Før det sluttet å dukke opp overraskelser fullstendig.

Så da spør jeg deg, hvor ofte vil du åpne en tom boks, i håp om at det på magisk vis, skal dukke opp et lite glimt av noe utrolig der?

PS. Metaforen er: Boksen er kjærlighet.

Den tiden som var

Rasmus Loen Steensgaard

IMG_1085

Jeg husker i gamle dager jeg. Den gangen jeg ikke var så gammel i det hele tatt. Det var tider det. Før detta "internettgreiene", detta fjesbok fjaset og alle denna kvitringen på tvitter. Da var det ikke bare bare å svare når en av dine nærmste slengte en poke i din retning. Neida. Det var da man løp til skogs, fant det lengste pinnen/treet man klarte å røske med seg. Beinfløy over til der kameraten drev å lusket rundt på soverommet sitt (mange ville kalt det "hjemme". Jeg er ikke mange. Jeg er en). For så å håpe på at de hadde vinduet åpent så du kunne slenge nevnt busk i ansiktet på dem mens de minst ante det. Det var tider det. Det var på den tiden hvor alle utlendinger kom fra "Sørafor", hvor nå enn det ligger. Det var da de grupperte seg sammen i små hi. Gjerne kalt "kebabsjapper". Jeg trodde selv riktig nok aldri på slikt tøv. Svarte mennesker? PFFT!... Sikker bare Spøkelseskladden uten laken. Og disse gulingene, disse asiatene. Sikkert bare folk som spiste for mange gullrøtter som barn. Eller svelget en sånn gul markeringstusj. De brenner forresten ganske bra. Spritbaserte vet du. Bare ... ikke drikk dem. Tro meg. Om du er heldig så vil du bare se ut som om du akkurat har slikket på historiens mest homofile slikkepinne. Umh... HYSH!

Forresten, har jeg noen gang fortalt om godteributikken som ble anmeldt for bamsemomsunndragelse?

Worklogg: Transylvania-hylle – Resultatet

Rasmus Loen Steensgaard

Kort fortalt: Vi prøver igjen neste år. Det var en hard med brutal vurdering som måtte tas når hylla under oppsett begynte å finne på egne vinkler å stå i, og hadde noen nagler som begynte å gå litt på egne veier... Det til tross, neste år så prøver vi igjen, men da med noe som ikke er sammenleggbart og inneholder noen liter mer med stabilitet.

(Hylla er kjempe fint, det stemmer. Har bare litt... problem med å være stabil. - A.)